Forskningsprosjekt 2009

Fysisk testing, fysisk belastning, dehydrering og motivasjon i forbindelse med sykkelrittet offroadfinnmark 700


 

Dette er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt der ansatte ved Høgskolen i Finnmark og lege Bjarte Skille har som mål å finne ut hvordan en slik ekstrem anstrengelse påvirker både den fysiologiske og psykologiske tilstanden til utøverne.

Prosjektgruppen består  av Andi Weydahl, Tor Oskar Thomassen, Sigurd Beldo, Bjarte Skille, Saija Mikkilæ og Rune Waaler

Prosjektet skal kartlegge fysisk form til deltakerne 3-5 dager før rittet og 3-5 dager etter rittet. Dette blir gjort ved testlab'n på Høgskolen i Finnmark. Her blir utøvernes maksimale oksygenopptak og anaerobe terskel målt på Lode sykkelergometer. Flere fysiologiske variabler blir her testet og resultatene gir en god pekepinn på utøvernes fysiske form. Det vil videre være interessant å se om et sykkelritt med 60 til 70 timers aktivitet på 4-5 dager kan forbedre den fysiske formen til utøverne. Derfor vil vi også teste de samme personene 3-5 dager etter avsluttet ritt.

Prosjektet har også til hensikt å studere hvilken motivasjon utøverne har før start. Det vil gjennom flere psykologiske tester være mulig å studere om deltakerne er spesielle personlighetstyper i forhold til andre idrettsutøvere som vi har målinger på.

Underveis vil det i tillegg bli gjennomført tester for å se om den store påkjenningen virker inn på blant annet konsentrasjonsevnen og balansen. Det vil også underveis bli gjennomført fysiologiske målinger for å finne mer ut av om rytterne er dehydrert (urinprøver) eller om de har lavt blodsukker. Samtidig blir det kartlagt både væskeinntak i form av mengde/type og hvor mye mat de tar til seg. Intensiteten underveis vil registreres kontinuerlig ved at utøverne bærer pulsklokker som registrerer hjertefrekvensen. I tillegg vil det bli foretatt melkesyremålinger som også gir et presist mål på intensiteten underveis. Det kan også nevnes at målinger av rytternes kroppsproposjoner og sittestilling på sykkel vi undersøkes i forhold til eventuelle belastningsskader underveis.

Forskerteamet ønsker å oppnå økt kunnskap om og innsikt i motivasjon, den fysiske belastningen og krav til væskeinntak og næringsforhold til bruk for syklister i trenings- og konkurransesammenheng. Det vil gi forbedret kunnskap som kan være til nytte både for forskerne og utøverne som deltar. Målsettingen er å kunne publisere artikler fra disse undersøkelsene samt å holde foredrag på idrettsmedisinske kongresser. Resultatene vil også være interessante i forhold til videre markedsføring av dette ekstreme mountain bike rittet.

Foreløpige forskningsresultater

Testene er gjennomført ved testlab'n, Høgskolen i Finnmark, 3-5 dager før og 3-5 dager etter rittet. Følgende personer har jobbet med den fysiske testingen: 1. amanuensis Andi Weydahl, 1. amanuensis Tor Oskar Thomassen, Høgskolelektor Sigurd Beldo og student Saija Mikkilæ. Vi ønsker å takke deltakerne for at de har stilt opp til fysisk testing før og etter Offroadfinnmark

Problemstilling:Hvilken effekt har et offroad ritt på 700 km på utøvernes fysiske kapasitet?

Metode: Testing av laktatprofil og anaerob terskel (AT):

Bruk av  Lode Excalibur Sport ergometersykkel, KDK laktatanalysator, lactat pro strips og Polar Pulsklokker RS 400. Pulsklokkene ble satt opp med 5 sekunds minne . Utøveren startet med en lav belastning og holdt denne i 10 min. 1. belastning er  så rolig at vi er sikker på at vi har en lav laktat på første måling. Intensiteten bør være på 60-65% av maksimal hjertefrekvens (HF), og laktatverdien bør ligge rundt 1,0 - 1,5 mmol. Viktig å finne "riktig" startbelastning (Watt). Godt trente utøvere starter gjerne på 160 Watt med en kadens på 85. Deretter sykles det intervaller på 5 min til AT er nådd. Belastningen øker med 20 watt før hvert 5. minutt. Da får vi en økning på ca 10 pulsslag. Laktatprøve tas etter 4.45 min. på hver belastning. Tråkkefrekvensen er satt til 85 hos alle forsøkspersonene.  AT er nådd når laktat-konsentrasjonen er 1,5mmol over snittet av de to laveste verdiene. Laktatprofil blir tegnet, og AT blir oppgitt som hjertefrekvens og belastning (Watt). Godt trente utøvere oppnår anaerob terskel på 260-290 watt. Toppidrettsutøvere på høyt nivå ligger over 300 watt.

Testing av maksimalt oksygenopptak ble gjennomført i forlengelse av laktatprofiltesting (etter en pause på ca 5 min). For testing av maksimalt oksygenopptak ble det benyttet analyseapparatet Sensormedics Vmax, 29.

Prosedyre: Utøveren sykler i 1 minutt på en "foretrukket" belastning og kadens. De fleste velger å starte et trinn høyere enn starten på laktatprofiltestingen. Deretter økes belastningen med 20 Watt hvert 20. sekund til VO2 øker ikke mer, (RQ>1,1). Denne belastningen holdes minimum 1 min.

Testleder gir beskjed på forhånd at det skal presses absolutt maksimalt på slutten slik at vi er sikker på å nå VO2max .  Samtidig er vi interessert i å få en indikasjon på maksimal hjertefrekvens, som skal brukes til å løse andre problemstillinger. Utøveren kan reise seg på slutten og kjøre maksimalt tråkk stående til han er nær utmattelse. De best trente utøverne oppnådde over 500 Watt som høyeste belastning. Under denne delen av syklingen har utøveren en neseklemme og en slange i munnen, slik at all utåndingsluft går inn i analyse apparat, der utøverens oksygenopptak blir beregnet. Testing av AT og VO2max  på sykkel tar ca 45 minutter totalt. Testingen er planlagt 3-5dager før selve rittet, og gjentas 3-5 dager etter rittet.

Forsøkspersoner: 15 ryttere gjennomførte testingen før Offroadfinnmark, og 10 ryttere gjennomførte testen etter  rittet. Skade/sykdom var hovedårsaken til frafallet.Av disse 10 rytterne var det 8 utøvere som gjennomførte begge testene og samtidig fullførte Offroadfinnmark. Det er resultatene fra disse 8 som presenteres her.

Hva viser resultatene?

  • Liten endring i kroppsvekt. Gjennomsnittet går fra 75kg til  74 kg i løpet av rittet.
  • Rytterne uttaler ved 2. test at de føler seg ikke restituert, de er mer sliten nå.
  • Lavere gjennomsnittelig hjertefrekvens når utøveren oppnår anaerob terskel. Men interessant: gjennomsnittelig betydelig høyere laktatverdi ved AT - fra 2,36 før til 3,21 mmol etter Offroadfinnmark. Sagt på en annen måte: utøverne jobber noe "tyngre" i område rundt AT.
  • Utøverne har en nedgang i belastning ved AT fra test før til test etter OF- fra 259,9 Watt til 253,1 Watt. Sagt på en annen måte: de yter dårligere ved 2. test - de "får syre" på en lavere belastning.
  • Det skjer en endring i laktatprofil fra 1. til 2. test. Rytterne sykler med lavere hjertefrekvens på hver belastning fram til AT, men de har betydelig høyere laktatverdier på samtlige belastninger. Størst økning i laktatverdier registreres i området ved AT (fra 240-270 Watt)
  • Rytterne har i gjennomsnitt en økning i maksimalt oksygenopptak fra 1. til 2. test, både målt som liter O2 pr min og ml O2 pr kg kroppsvekt pr minutt. Økningen er fra 65,03 ml til 69,36 ml O2 xkg-1xmin -1. Dette er en betydelig økning som gir rom for interessante treningsfaglige diskusjoner videre.

 

5/10 09: Foreløpige forskningsresultater i pdf-format - med diverse grafer.